Innlegg om «lyttetest» på LA2T om Hjemmefront- ens, XU og Milorgs radiomottakere brukt under andre verdenskrig
Her følger et innlegg om demonstrasjonen som ble holdt av undertegnede på Lialøkken den 9. april 2013, på 73 års dagen for tyskernes invasjon av Norge. Alle tre mottakere tok inn diverse kringkastingsstasjoner på kortbølgen med bare ei kort ledning på gulvet som antenne.
I dag er det nesten bare russiske og asiatiske stasjoner å høre etter nedleggelsen av flere lands kortbølgesendere, men om BBC hadde vært på lufta skulle vi nok ha hørt dem!
Det kan være interessant å få et inntrykk i dag av hvordan det låt i hodetelefonene den gang.
Gruppens medlemmer syntes tydelig det var interessant å f.eks. «lure fram» stasjoner i «Sweetheart’en», noe som ikke er så enkelt som med mer moderne utstyr..
Mottakerne
«Sweetheart» type 31’1, konstruert av Willy Simonsen (senere Simonsen Radio og SIMRAD).
Ble produsert av Hale Electric i England, for en stor del satt sammen av engelske husmødre på kjøkkenbenken!
De settene jeg har sett bærer ikke preg av å være oppbygd av ufaglærte, tvert imot!
Simonsen fikk i oppdrag av den norske eksilregjeringen å lage en enkel mottaker for å lytte på allierte nyhetssendinger fra London på kortbølge. I og med at det er en «reaksjonsmottaker» kan man om nødvendig også lese et CW-signal på den, men dette er svært vanskelig, krever stor fingerferdighet og god tid! Man må holde seg helt i ro og ikke flytte fingrene, ellers forsvinner CW-signalet! Mottakeren var utrolig effektiv i forhold til batteri-strømforbruk og størrelse. Kom ofte i flyslipp.
Kun ikke-prioriterte komponenter kunne brukes pga stort behov for slike i vanlig radioutstyr for engelsk hær, flyvåpen og marine. Det rare er at han fikk bruke av de første amerikanske miniatyr-rørene for batteridrift (1T4 eller DF91). Uten slike kunne ikke denne mottakeren vært laget!
«Svenskesuper», som navnet sier er den svensk, visstnok bygd av firmaet Johan Lagerkrantz. Superheterodyn («super») med 3 rør + likeretter. Rørene er: 6J8G, 6K7G, 6Q7G og 25Z6G. Den kan kjøres på AC og DC, men kun 220V. På denne tida var det ikke selvsagt at det var denne nettspenningen, det fantes både 110, 130 og 150V, om det da var lysnett i det hele tatt..
Mottakeren er den svarte boksen i forgrunnen, den i bakgrunnen er en skilletransformator for å øke sikkerheten mot støt under demonstrasjonen!
Dette er også en ren kortbølgemottaker. Den har ikke mulighet for mottak av telegrafi, kun AM. Denne kom visstnok ofte over grensa med kurerer. I og med dens direkte tilkopling til lysnett kunne den nok være litt farlig i bruk, men denne faren var sikkert mindre enn alle de andre farene motstandsfolkene var utsatt for i sin daglige aktivitet..
«Andrea» krigsmottaker type 6-1.
Denne ble produsert spesielt for den norske regjeringen av Andrea Radio Corporation i USA.
Denne er den mest forseggjorte av de tre, med både kort- og mellombølge. Tar bare inn AM.
Den er en meget følsom «super» med 5 rør for batteridrift (har noen av de samme rørene som «sweetheart») Det er den største av disse tre mottakerne, som også bruker desidert mest strøm fra batteriene.
Det står en artikkel i Norsk Radiohistorisk Forenings blad skrevet i 1996 av LA4YB med meget gode opplysninger om denne mottakeren. Artikkelen kan lastes ned på nrhf.no, se knappen «aktivitet» øverst, så Hallo hallo nederst i menyen. Det er nr. 54 (2. nummer i 1996)
Det ble bestilt i alt 1000 av denne mottakeren, som ble skipet over Atlanteren i slutten av 1942 med 6 forskjellige skip. Av disse ble et senket, og der var 288 «Andrea» i lasten.
Mottakerne ble lagret i England, og mesteparten kom til Norge først etter krigen.
Ei gruppe som fikk sin «Andrea» er den som utførte sabotasje mot Thamshavnbanen.
Et bilde i Magne Leins bok «Radioagentene i Trøndelag» viser et bilde tatt 17. mai 1944 av gruppen med mottakeren stående på bordet i deres skjulested «Hotell Norge» på Hølonda.
Trondheim, 15.april 2013
LA9QV, Stein-Olav Lund
16.04.2013