Vi hadde lært noe etter SAC-testen, nemlig å planlegge bedre. Det var bare 3 helger å jobbe på før CQWW-DX-C SSB gikk av stabelen, og det holdt bare så vidt. Den første dugnadsinnsatsen fant sted dagen før Jota 2003 ble avholdt. LA3WAA hadde tatt med et par Butternut’er som han «fant» på jobben, – de kunne vi få låne, og det trengtes sårt etter erfaringene vi hadde i SAC. Butternut’en for 160/80/40 meter ble montert i løpet av lørdagen, og forberedelser til å reise opp en ny mast på andre siden av bekken ble gjort.
Morten/LA3TMA og Odd/LA3XMA var oppe på Liaåsen og hentet to masteseksjoner som lå der, og de rakk akkurat ned før snøværet satte inn og jaget den fine høstsola på flukt. Det ble slutten på den økta. Søndagen ble stort sett brukt til å få rigget opp masten med hjelp av mange sterke armer, og like før det begynte å mørkne var den på plass. Da hadde det atter begynt å snø, så det ble en noe utrivelig jobb mot slutten.
Resten av uka gikk med til å få opp Butternut’en. Den skulle egentlig stått på masta, men endte opp i kanten av jordet bak masta til 6-elementeren, og radialer ble lagt utover jordet til bonden som velvillig har latt oss låne det i vinter-halvåret. Det gikk greit, men problemet var å få justert alt med minimalt tap, noe Karl Georg/LA8GE bistod med. Foruten disse, var også Per Torbjørn/ LA9PGA, Kai/LA3RLA, Andreas og Martin med på rigging av mast eller antenner og diverse.
Det ble mange og lange kvelder før fredagen kom og alt var på plass. Multiband-antennen ble flyttet over og festet i den nye masta, og den og loopen ble lagt over til VHF-shacken hvor spotting-stasjonen var rigget opp. På hovedstasjonen ble det brukt 6-elementeren, Butternut’en + en forkortet 160 meter dipole som faktisk gjorde en bra jobb som biantenne til Butternut’en.
Enkelte var vel nokså sliten da testen startet, spesielt Tor som knapt hadde vært hjemme hele uka. Før han dro hjem for å sove litt, satte han opp en tunetabell for PAen på alle band med ulike antenner, laget kjøreplan for de ulike operatørene time for time og satte opp en plan for når de ulike bandene kunne være åpne i ulike himmelretninger. Forholdene så bra ut på fredagen med rimelig lav K-index, men da klokka nærmet seg 24:00 UTC, steg K-indexen kraftig, og nordlyset blafret over himmelen. Da visste vi at det ville bli en tung og slitsom natt. 🙂
John/LA9AJA og Liv/LA4YW åpnet showet, og det BLE en lang natt hvor begge stasjonene endte opp med å gå å plukke de få QSOene de kunne få. Uansett hvor mye man ropte og skrek, så ble det kun 142 QSOer i loggen frem til klokka 07:00 UTC da nye friske og uthvilte operatører dukket opp i form av Tone/LA5HMA og Steinar/LB1ZF. Senere kom operatørene på løpende band med Tor/LA3WAA, Morten/LA3TMA, Odd/LA3XMA og Iver/LA5EIA, sistnevnte bare som gjesteoperatør for anledningen.
John var den eneste som var der under hele testen, Tor, Odd og Steinar var der også store deler av tiden, mens de andre kom og gikk alt etter når det var deres tur. K-indexen fortsatte å ligge altfor høyt selv om den dalte litt i løpet av dagen, og det ble mye slit for få QSOer, men å kjøre testen til siste sekund var alle fast bestemt på. Det ble ikke uventet kjørt færrest QSOer på 10 og 160 meter, men det var igrunnen en ganske god erfaring å få kjøre en CQWW-test under så marginale forhold. Ikke mange aner hvor ille det egentlig kan være kjøre test så langt mot nord, og vi hørte jo Karmøygruppen bryte gjennom pilpe-up’en, mens vi slet for å plukke nye stasjoner. Så noen få grader lenger sør ville nok gjort susen.
Det ble meldt om eksplosjoner på sola av virkelig dimensjoner både før og etter testen, og den første partikkelstrømmen nådde oss akkurat i feil tid. Solflekkene er nå synbare med det blåtte øye dersom man ser på sola gjennom et filter, og filmklipp på Internett viser en eksplosjon som slynger partikler fra sola i en fart av over 9000km/t mot fotolinsen ute i himmelrommet. Kanskje ikke så rart vi fikk problemer.
Forholdene bedret seg litt på søndagen og vi fikk berget en del «multer» på 10 og 15 meter. Alt ialt gjorde vi det rimelig bra med multiplikatorer, men det manglet på antall QSOer, spesielt DX, og da testen rundet av kl 2400 UTC natt til mandag, kunne vi uoffisielt notere totalt 1282 QSOer, 312 DXCC og 84 zoner. Alt ble logget med TR-programmet som oppførte seg helt eksemplarisk og sparer oss for mye arbeid i ettertid.
Flere bilder fra aktiviteten under CQWWDXC 2003 SSB kan du se i vårt fotoalbum her.