ved LB9RE Håvard
En flerbåndsdipol er en enkel og effektiv antenne som de fleste kan bygge. Denne artikkelen gir en beskrivelse av en slik antenne som ble laget på gruppelokalet til Trondheimsgruppen, LA2T, våren 2003.
Det er enkelt å inkludere minst 5 bånd i en slik antenne med svært gode mottaks- og sendeegenskaper for alle bånd, figur 1.
En slik antenne krever litt mer omtanke i valg av materialer og komponenter for å få et vellykket resultat i forhold til en enkelt dipol. Antennen blir vesentlig tyngre og har større vindlast enn en enkelt dipol og man bør bruke en antenne wire i rustfritt stål med indre kjerne av kobber som det bærende element for det lengste båndet (den laveste frekvens).
Jeg anbefaler også at man benytter en 1:1 balun i fødepunktet. Pass på at denne dekker det ønskede frekvensområdet og at den tåler minst det dobbelte av tilført effekt.
Antennen bør fødes med en robust kabel hvor senterleder er flertrådig, gjerne RG-213 eller lignende. Kabelen skal ikke henge i pluggen (som er skrudd i balunen), men henges opp med tau festet til kabelen ca. en halv meter nedenfor balunen, figur 2.
Det skal ikke være belastning på pluggen.
Ende punktene for stål wiren skal ikke ende i en knute eller løkke, og skal ikke benyttes til oppheng. Det anbefales å feste wirelåser en halv til en meter (avhengig av valgt båndlengde) inn på wiren hvor et tau festes for oppheng, figur 1. Det blir da lett å kutte opphengswiren for best mulig resonans på ønsket senterfrekvens.
Valg av tau er viktig for slike antenner. Det skal være sterkt, motstandsdyktig mot råte og solens ultrafiolette stråler. Man bør velge en dimensjon på tauet som tåler vinterstormer, snø og is, men som ikke virker unødig dominerende på himmelen, særlig i tettbygde nabolag. Man bør også velge en farge som passer til omgivelsene. Alle elementene utenom det bærende element bør benytte plastisolert flertrådig kobbertråd på minst 2.5 kvadrat millimeter, bruk gjerne 4 kvadrat millimeter, det holder for de fleste.
Beregning av det enkelte antenneelements lengde er utført med et regneark. Et sett av valgte frekvenser med resultater er vist i figur 3. Dette er basert på grunnleggende antenneteori for halvbølgeantenner. Siden antennetråden har liten diameter i forhold til lengden, benyttes en forkortningsfaktor på 0.95 for første kutting av antennetråden. Dette har vist seg å gi resonans litt nedenfor ønsket frekvensbånd og man har da noe å kutte på for å oppnå resonans på ønsket frekvens.
Antenneelementene skal monteres slik at de har en minste avstand på 5 centimeter. Det er gjerne fordelaktig å benytte 10 centimeter eller mer. Dersom antenneelementene kommer nærmere hverandre enn 5 cm, blir det vanskelig å oppnå gode egenskaper for antennen. Det er også viktig at antenneelementene holder innbyrdes samme avstand etter justeringen slik at ikke antennens egenskaper endres under bruk. Dette oppnås ved at antenneelementene sikres riktig avstand med avstandsstykker i plast (eller et annet ikke ledende materiale) slik at antennetrådene ikke endrer innbyrdes avstand under bruk, spesielt i dårlig vær. Slike avstandsstykker settes inn med en innbyrdes avstand på ca. 70-80 centimeter. Det er flere måter å oppnå et godt resultat med hensyn på dette, men det er grunnleggende at antenneelementene i størst mulig grad beholder samme innbyrdes avstand når antenner henger oppe, uansett vær.
Under bygging av antennen på LA2T ble det lagt vekt på å benytte lett tilgjengelige materialer. Det ble likevel valgt å legge penger i antennetråd fra Fritzel, en BU-50 balun fra Diamond, og RG-213 kabel og UV bestandig flaggline. Øvrige antenneelementer ble laget med 2,5 millimeter flertrådet el-tråd. Avstandsstykkene i plast ble laget fra et serveringsbrett i plast som ble strimlet opp med sag og hull ble boret opp for gjennomtrekking av antennetråd, (IKEA skulle bare vist). Nylontråd for garnbøting ble benyttet til sikring av avstandsstykkene. Pluggen i balunen ble tapet mot vanninntregning og tapen sikret med sorte UV bestandige plast stripps.
Når alt var montert, ble antennen hengt opp på gårdsplassen på LA2T og testet med en MFJ antenneanalysator av LA9QFA, Knut.
Antenneelementene ble kuttet til ønsket resonansfrekvens og båndbredde ved hjelp av analysatoren.
Det er viktig å sjekke alle bånd etter at man har kuttet et bånd fordi antenneelementene påvirker hverandre. Det er særlig viktig å ikke kutte for mye om gangen på de korte båndene.
Når grovkuttingen var gjort, ble antennen heist opp til ønsket høyde og testet på nytt. Etter noen finjusteringer sa vi oss fornøyd.
Trondheimsgruppens stasjon LA2T har nå en antenne for 10, 14, 18, 21 og 28 MHz (24 MHz ble utelatt) som gjør det mulig å operere på disse båndene med en ny HF stasjon (TS-570) spesielt tilrettelagt for MGM, men som også kan brukes på tradisjonelt vis CW/SSB.
Teoretisk er MGM helt overlegen under dårlige radioforhold i forhold til CW, men dette krever trening i bruk av radio, og programvare for MGM.
Tiden vil vise om dette vil gi en ny generasjon DX jegere i Trondheimsgruppen