Lenge skullebrakka vår på Ruten, som rommer repeateren på RV60/R6 hatt et strøk beis, det var bortimot ti år siden sist, og veggene begynte å bli “værslitt” i det tøffe klimaet der.
I tillegg til vår egen repeater leier vi ut plass til Telia sin 4G basestasjon. Det skaffer gode penger i kassen til Trondheimsgruppen.
Se flere bilder på https://galleri.la2t.no/
Repeateren ligger på en fjelltopp i over 1000 meters høyde, og måten å komme dit på er enten med helikopter, eller snøskuter om vinteren. Ellers må man gå i bratt terreng opp ca åtte hundre høydemeter fra Søylia. Utstyr må bæres på ryggen.
Etter å ha studert yr.no i lang tid, var vi klar til å ta turen opp 28. august med Stian, LB5SH, Karl Erik, LA9KOA og Stein-Olav, LA9QV. Jeg har vært på Ruten mange ganger til fots, med helikopter og med snøskuter. Mye artig, og en god del slit..
Karl Erik kjørte sin bil fra Lialøkken med oss andre to, etter vi hadde tømt beisen over på plastkanner, som er enklere å fordele og bære på ryggen enn ei tiliters spann. Odd Anders, LA2MPA,vår gode hjelper fra Kyrksæterøra, møtte oss i Søylia. Han går ofte i fjellet, og er mye på Ruten. Han hadde også med Ronja, en Alaska husky, som var artig selskap å ha med. Etter noe over 4 timers gang i bratt terreng og blautmyr, med mange hvile- og drikkepauser, var vi oppe, endelig! Været var kejmpeflott, man ser langt utover kysten og inn i landet. Det er en mye besøkt fjelltopp, der man kan skrive seg inn ei bok. Den var halvfylt bare siden juni! Selv om det er en lang tur opp, kan turen bare anbefales!
Bildene viser hvor værslitt brakka var, det skulle smøres godt på, da det forrige strøket med beis var en del mørkere enn fargen på den vi hadde. Men det dekket godt, og trakk godt inn der det var slitt ned.
Karl Erik hadde sin FT817 HF-rig, sammenleggbar mast og dipol, og sammenleggbart solcellepanel (!). Stian forsøkte også på å aktivere Summits on the air fra Ruten, men måtte nøye seg med en QSO med en SM-stasjon på 80 meter..
Etter å ha fullført oppdraget og kost oss ei stund, begynte vi på nedstiginga. Det kjennes i legger og knær når man ofte må hoppe fra stein til stein ned skråningene, det er ikke bare turen opp, men også nedturen som tar på i beina. For å sitere Ottar, LA1UI, som tidligere har tatt mange turer hit, “vi fikk ingen skader på loket”
Etter en pitstop på Bårdshaug med middag, satte vi kursen heim igjen, glade over å ha endelig fått utført dette oppdraget!